Av Arve Hoel

For kystfolket var fiskeriet noe de fleste kunne ta del i – uansett om de eide grunn eller ikke. Bakover i historien er det mange beretninger om sildefisket og torskefisket som redda husholdet fra vinterknipa eller vårknipa med knappe rasjoner. Fiskeriet førte også til at klasseforskjellene i befolkningen ikke var så store langs kysten som i innlandet hvor tjeneren og husmannen kjente sin plass.

Noen drev fiske som hovednæring, men for de fleste så var det sesongfiske med jordbruk som hovednæring. Båtene i eldre tid var åpne robåter med seil, men fra de siste tiårene av 1800 ble det vanlig med dekksbåter, og med større og tryggere båter ble det også vanligere med fiske som helårsnæring.

Etter krigen var det silda som trakk mange, og mange mønstret på sildesnurperne som hadde et eventyrlig godt vintersildfiske i åra fra krigens slutt og fram mot 1960.  
I 1956 var det 134 snurpere bare på Sunnmøre. Ti år senere var sildestammen nesten helt utryddet, og først gjennom strenge reguleringer gjennom flere tiår er vi på nytt tilbake til «de gode tidene med eventyrlige fangster».

I min samling har jeg flere postkort som tematiske er relatert til fiskeri.

Illustrasjon 1 er et postkortkort av en for meg ukjent kunstner utgitt i 1948 til 100 års jubileet for Ålesund by. Ålesund er en by tuftet på fiskeri, og det var da helt naturlig å fokusere på fiskeriet under jubileet.
Du kan for øvrig legge merke til at fiskebåten som er tegnet på kortet, har kjennebokstaven «M» (= Møre) som er kjennemerket på alle båter fra Møre.

Illustrasjon 2 er et kort fra en serie utgitt av Mittet og tekstet med «Storsildfisket – Snurpenot». Kortet gir et svært godt inntrykk av fangsten som karakteriseres som «eventyrlig». De små hjelperne ligger rundt nota og sørger for at fangsten kommer opp i båten. Noen ganger var det så store fangster at nota revnet, og jeg husker godt snurperne som kom inn til Ålesund så fullastet at sjøen gikk omtrent over dekket på båten.  Dette fisket foregikk omtrent rett utenfor «fjøresteinane» langs kysten, og om vinterkveldene kunne vi se som små byer av lanterner fra fiskeflåten som lyste ute i havet.

Illustrasjon 3 viser sildeflåten i Brosundet midt i Ålesund by. Bildet er tatt fra lufta en gang i januar 1957.  Til tider kunne det være så mange båter inne at vi kunne gå «tørrskodd over Brosundet». Bildet er en illustrasjon fra bildebladet «Nå», og senere utgitt som postkort av Aarflot Bokhandel som var den største postkortforleggeren i Ålesund.

Illustrasjon 4 viser baksida av en konvolutt prydet med de fire oblatene som ble gitt ut til Ålesunds 100 års jubileum i 1948.

Teksten på tre av oblatene assosieres til Ålesunds stilling som fiskeby:
           «1848 – 1948 Ålesund har sølv i bunn»
           -«Ålesund 1848 – 1948 Havfiskets by»
             «Ålesund – Norway
                Fishing center for a century»

Den fjerde oblaten «Raumabanen fram til Ålesund» går på striden om å få jernbanen ført helt fram til Ålesund (et slag som vi må anse som tapt i dag). Også på denne oblaten er fiskeriet sentralt ved fiskebåten som går ut fra havna.

Legg også merke til at konvolutten er stempla med tekststempelet med tredelt klisje som Posten brukte i jubileumsåret 1948:
«1848 – 1948 Sentrum for Sunnmøre»,
«Ålesund – har sølv i bunn»
 «100 år 13.april – havfiskets by»

Ålesund er fortsatt ei stor fiskerihavn, men nå er det klippfiskeksporten som har tatt over som hovedprodukt. For meg som husker tilbake til 50- og 60 – tallet, er det allikevel sildefisket som jeg alltid vil assosiere med Ålesund som fiskeriby. 


[email protected]