NorskAv Henning Jarle Mathiassen
Vi må bare konstatere at Posten aldri vil bli som den var. Frimerker er nå noe som nesten bare samlerne har et forhold til. Og det er skrevet mangt og meget om samleriets fremtid. Dyster lesning for oss som fortsatt dyrker hobbyen. Etter at Posten på Island besluttet å legge ned sin frimerkeservice og annonsere at «frimerker – det skal vi ikke ha», så kan man jo sitte med en krypende følelse av at det samme vil skje i Norge. Nå er ikke Island og Norge helt sammenliknbare – da islendingene sliter voldsomt når det gjelder egne samlere – og de som kanskje har prøvd å logge seg på del islandske filatelistforbundet – har kommet til websida til Posten på Island. Personlig synes jeg det er fabelaktig at de har klart å gjennomføre Nordia utstillinger der de siste årene – med så lite grunnlag ressursmessig. Men det er vel kanskje litt for mye å håpe på en ny Nordia utstilling på Island – uten Postens støtte.
Men foreløpig ser det ikke ut til at Postens frimerketjeneste i Norge skal legge inn årene, her er det business as usual. Så vi får krysse fingrene og håpe!
Nedleggingen av postkontorer har ødelagt mye av grunnlaget for en moderne samling av stemplede frimerker. Ikke særlig spennende å få brev med «Posten Norge» stempel eller kanskje ikke stemplet i det hele tatt? Men likevel er det noen tusener samlere (både de som er organisert – og de som ikke er det) – som løper til Post i butikk eller bestiller fra Frimerketjenesten – hver gang det kommer en ny utgave. Joda, det finnes fortsatt mange «katalogsamlere» som ønsker å ha Norge komplett. Og de samler fordi de synes dette er morsomt – og de ser ikke på dette som noen form for investering. Det er nok ingen som vil bli rike av å investere i moderne frimerker – eller tidligere års frimerker for den saks skyld – men det har nok samlerne forstått. Annenhåndsmarkedet er nesten ikke-eksisterende for diverse produkter og utgaver. Mange samlere jeg har snakket med sier at de har avsluttet sin Norges-samling for flere år siden. Så – takk til dem som fortsetter å kjøpe disse rare merkelappene som klistres på konvolutter. Dere er virkelig «stayere»! Men ettersom tida går blir det unektelig færre av dere….
Men det finnes mange flere lykkelige «stayere». Det ser man på klubbmøter rundt om i Norge. Her er det liv og røre – og samleraktiviteter. Jeg har gjennom mitt virke som regionkontakt i Norsk Filatelistforbund møtt opp på mange klubbmøter i Buskerud og Vestfold, og har ofte blitt overrasket over hvor aktive enkelte klubber er. Jeg ser at samlerne stadig finner nye samlerområder og nye måter å samle på. Det er bra for hobbyen vår – vi må jo ikke bare samle Norge for enhver pris!
Før århundreskiftet var det mange investorer innen filateli – og deres tilstedeværelse presset prisene opp slik at samlerne måttet punge ut for middels materiale. Det måtte for så vidt også storsamlerne – som ved salg av sine samlinger i dag gjerne går ut med sviende tap. Det er jo en god regel om at man ikke bør investere når prisene er på topp! Men heldigvis hadde dette en god effekt for småsamlerne – da prisene stabiliserte seg og i svært mange tilfeller gikk radikalt ned. Når det er mer tilbud enn etterspørsel så blir jo prisene deretter. De som hadde tålmodighet til å vente med kjøp ble de egentlige vinnerne.
Innlegg i frimerkepressen har ofte tommelen ned for frimerkesamleriet – og tidligere samlere spår en rask død for hobbyen som bare «tiltrekker gubber». Til dem vil jeg si: Husk at frimerkesamlere er folk som trives med sine papirlapper. Faktisk kan man si at «det er helse i hver tagg». Og de aller fleste fortsetter og fortsetter. Og når det er et tilsig av 40, 50 og 60-åringer som faktisk selv har brukt frimerker – så er det nok liv laga ennå – med eller uten Postens frimerketjeneste.