FRIDTJOF NANSEN I HARSTAD

Av: Bjørn Wikan

Torsdag 27. juni 1912 la Fridtjof Nansen ut fra Bergen med sin egen båt ”Veslemøy” med kurs for Spitsbergen. Med et mannskap på syv personer inkludert han selv gikk ferden nordover langs kysten til Hammerfest, hvor de ankom søndag 7. juli. Dagen etter bar det ut i Ishavet.

Hovedformålet med ekspedisjonen var å undersøke havstrømmene ved Bjørnøya og Spitsbergen for å få greie på hvor Polhavets bunnvann kom fra. Under ekspedisjonen med ”Fram” hadde Nansen oppdaget at Polhavet ikke var et grunt hav slik man tidligere hadde trodd, men hadde en dybde på 3-4000 meter. Undersøkelser bekreftet at det varmeste laget kom fra den norske Atlanterhavsstrømmen. På grunn av isforholdene nådde de ikke helt ut på det store polardyp, men nok langt nord til at de kunne få tatt prøver av det kalde bunnvannet. Disse viste samme saltholdighet som Norskehavet på tilsvarende dybde. Dermed var det ikke tvil om at Polhavets bunnvann kom fra Norskehavet.

Ekspedisjonen til Spitsbergen gikk tidvis på livet løs. I møtet med Ishavets krefter var den lille båten ”Veslemøy” mere under enn over vannet. På hjemveien fikk de orkan og store dampskip ble liggende værfast. Postbåten til Svalbard måtte gjøre vendereis. ”Det hadde da vært nogen storm”, sa Nansen senere.

Torsdag 5. september fikk de land sikte. Uten at de helt visste hvor de var, oppdaget de Senja på babord side og i kikkerten fikk de øye på Andenes fyr. ”Veslemøy” stampet inn Andfjorden mot Grytøya og endelig rundt en odde så de lysene i Harstad ”smile lokkende mot oss”. Nansen kunne ikke minnes å ha følt en slik trang til landet som denne gang. Klokken 8 om kvelden var de fortøyd på Harstad havn.

Da Nansen kom i land var butikkene ennå åpne. Det var mye folk ute og gikk i de opplyste gatene. Tilbake i sivilisasjonen var denne lyden av mennesker med ulike gjøremål uvant. ”Det var samme indtryk som vi var kommet like ind i en av Europas storsteder”.

Fredag gikk Nansen en tur opp i åsene over byen. Han gikk forbi vakre gårder med frodige enger og rik vegetasjon. På turen kom han fram til en hytte med utsiktsplattform på taket. Herfra skuet han utover det storslåtte landskap og den vakre buktede strandlinjen forbi Trondenes kirke. ”Det lå alt sammen under mig i eftermiddagssolen så henførende vakkert”.

Lørdag kveld hadde de fått utført de viktigste reparasjoner på ”Veslemøy” og var klar til å dra videre. Tidlig søndag morgen stod de ut havnen fra ”det venlige Harstad” og sydover i vakkert stille vær.   

I brevet som vises, stemplet Harstad 8.9.1912 takker Nansen kjøpmann I. Thomassen, Tromsø for lånet av topptønne til ”Veslemøy”. På grunn av dårlig tid sender han den tilbake med hurtigruten. Tønnen fikk han ganske sikkert låne da de var på veg nordover fra Bergen og anløp Tromsø 4. juli.

Kilder:

Jon Sørensen: Fridtjof Nansens Saga, Bind I, 1940

Fridtjof Nansen: Dagbok fra ”Veslemøy”-toktet

Brev fra egen samling       

”Veslemøy” p.t. Harstad

                                    7.9.1912

Hr. Kjøbmand I. Thomassen

                                    Tromsø

                        På hjemtur fra Spitsbergen er vi nu i Harstad, og seiler herfra hurtigst mulig sydover, da min tid ikke tillater lengre ophold. Jeg blir derved hindret fra at komme om Tromsø, og personlig takke Dem for deres store elskværdighet at låne mig deres gamle toptønde til Veslemøy. Tønden har gjort utmerket tjeneste under turen, og mang en mil har jeg fra den tat Veslemøy frem gjennom isen, og den har, håber jeg, hjulpet os til at gjøre undersøkelser av verdi.

            Jeg sender nu tønden tilbake til Tromsø med hurtigruten, og håber den kommer godt og sikkert frem, og med den sender jeg Dem min aller hjerteligste takk for lånet. Når jeg kommer hjem til Lysaker og får fremkaldt mine fotografier, håber jeg der kan være et eller andet som vil vise tønden fra sin fordel, og det skulde da glæde mig at sende Dem et billede, det kunde jo muligens interessere.

Med venlig hilsen

                                                                                   Deres taknemlige

                                                                                   Fridtjof Nansen