Covid-19 har på en måte framskyndet det som vi visste måtte komme: Frimerkesamleri, utstillingsvirksomhet og sosial filateli på nye måter – med hjelp av teknologi.

Jeg vet at klubbene og medlemmene verker etter å komme i gang med sine møter og aktiviteter, og det er dem vel unt. Det er ikke bare frimerkeklubber som har ventet i spenning på å få startet opp igjen – kultur og idrett har hatt et stort savn innen et utall av grupper og aldersklasser. Men heldigvis ser det ut som om vaksineringen og nasjonale/lokale tiltak har virket og man har fått åpnet opp på en rekke områder. Og jeg ser optimistisk på høsten og gjeninnføringen av normale klubbmøter.

I høst skal det gjennomføres 3 utstillinger – I Trondheim, Oslo og Drammen. Det er store klubber som her har tatt på seg ansvaret med å holde utstillinger i henhold til gjeldende regelverk. Vi håper at folk vil slutte opp om utstillingene – vaksinerte og forberedte som vi nå har blitt.

Men så er det den nye hverdagen som vi må forholde oss til:

Vi møtes på nettet (Zoom). Vi handler på nettet og byr på nettbaserte auksjoner. Framtidas utstillinger vil delvis være nettbasert – og det betyr at eksponatene vil kunne bli sett av mange flere enn om man måtte stille opp på selve utstillingen – fysisk.

En del klubber i Norge har fått prøvd seg på nettmøter – i tillegg har det dukker opp nettbaserte fora som for eksempel «Slettebakken». På sistnevntes møter kan alle delta etter påmelding – uavhengig av klubbtilhørighet. Styret i Norsk Filatelistforbund har hatt regelmessige nettmøter – og det vil nok fortsette.

Det er vel mange frimerkesamlere som har handlet på nett – også før pandemien satte inn. Men i dag har nettsalget tatt helt av. Og auksjoner på nettet er det flust av – både lokale, nasjonale og internasjonale. Det er selvsagt behagelig å se objektene på nettet – selv om vi hadde muligheten til å studere objektene før i godt illustrerte auksjonskataloger. Men dessverre er det en bakside i denne situasjonen: Samlinger og større lots kan vi ikke få sett på nettet – der må vi stole på hva vi får av beskrivelser – eller om vi kanskje har muligheten til å se lottene på «bakrommet» til auksjonshusene. Men alle har jo ikke den muligheten. Og jeg må innrømme at auksjonene i Oslo før pandemien var attraktive i og med at de var naturlige treffsteder for oss.

De tre utstillingene i Norge i år er ikke lagt opp slik at eksponatene kan ses på nettet. Men jeg regner med at dette blir en mulighet om ikke så lang tid. Men personlig tror jeg ikke at man skal arrangere heldigitale utstillinger om man ønsker å holde liv i treffpunkter og sosial filateli. Det betyr at man kanskje vil ha begge deler – og det burde la seg gjøre. Jeg har selv scannet en utstillingssamling til en internasjonal utstilling, og dette blir nok den nye normalen – okke som.

Vi skal ikke se bort fra at erfaringene fra 2020 og 2021 blir diskutert på landsmøtet i Trondheim. Etter min mening så bør disse stå øverst på lista av saker som tas opp og drøftes med klubbene.

I mellomtida bør frimerkesamlere og filatelister bruke litt tid til å bli kjent med sin egen PC og utforske nettet og nettets muligheter. Og som en fotnote kan det nevnes at det ligger mye interessant stoff om frimerkesamleri og filateli på Youtube. Det meste er på engelsk – men det går sikkert greit. Vi blir jo ofte språkkyndige når vi pleier hobbyen vår!