NorskAv Arve Hoel
I de to foregående tekstene hvor jeg stiller samme spørsmål og svarer et ubetinget ja til at vi fortsatt kan og bør samle FDC, har jeg pekt på at vi kan samle FDC på andre måter enn de som er masseprodusert av Posten.
Grunnene til at Postens FDC ikke er så attraktive på samlermarkedet kan være flere, men en av grunnene er at førstedagsbrev er masseproduserte samlerobjekt som ikke har hatt noen postal funksjon. Men dette stemmer ikke for alle utgavene som er FDC – stemplet. Noen ganger er den utgitte utgaven i samsvar med gjeldende portotakst slik at førstedagsbrevet er korrekt frankert og har derved en postal funksjon på linje med andre brev som er frankert etter gjeldende portotakst.
Og da burde vel FDC-en være samlebar på linje med andre postale sendinger?
Jeg gir her fire eksempler som illustrerer hva jeg mener:
Det første eksempelet er en konvolutt frankert med NK 325, Tryggve Grans Nordsjøflyging, førstedagsstemplet 30.7.1944. Konvolutten er rekommandert i Ålesund og sendt til Valldal. Porto i 1944 var 20 øre for brev inntil 20g og 20 øre i tillegg for rekommandasjonsavgifta. Samlet 40 øre som tilsvarer frimerkets pålydende.
‘
Det andre eksempelet er et førstedagsbrev frankert med NK 492 – 95 som er serien utgitt 15.mars 1961 i forbindelse med at Norges Idrettsforbund feiret 100 år. Brevet er rekommandert og sendt fra Oslo til Trondheim. Ordinær porto for brev mellom 20 og 125 g var 90 øre + rekommandasjonsgebyr på 90 øre. 180 øre stemmer med samlet pålydende for serien, og konvolutten har også korrekt vektklasse på grunn av et innlegg.
Det tredje eksempelet er NK 575 – 576, serien med Det Norske Bibelselskap 150 år som ble utgitt den 20.5.1966. Førstedagsbrevet er rekommandert og sendt fra Oslo til Lillehammer med påsatt frimerker 60 og 90 øre, samlet 150 øre. Dette tilsvarer ordinær porto inntil 20g som i 1966 var 60 øre + rekommandasjonsgebyr 90 øre.
Det fjerde eksempelet er av nyere dato. Her viser jeg et brev stemplet i Bergen og sendt til undertegnede. Brevet er korrekt frankert med 16 kr. Dronning Maud utgitt den 8.11.2019.
Brevet er sendt fra en samlerkollega og inni konvolutten ligger et følgeskriv:
«Gode samlarkollega! Moderne fyrstedagsbrev – masseproduserte suvenirar frå meir eller mindre statlege monopolselskap – får vera i fred for oss. Då er det noko ganske anna med adresserte fyrstedagsbrev laga av frimerkesamlarar sjølv. Dei går med posten, og dei bidreg til postal kultur».
Så masseproduserte førstedagsbrev er det mange som mener vi kan vi holde oss unna, men de som er korrekt frankert etter gjeldende takster er en del av den postale kulturen som vi samler på. Det er brev med korrekt frankering på linje med mange andre typer brev som vi samler på.
Førstedagsbrevet med Dronning Maud er også et flott tilskudd til FDC – samlingen min da det finnes kun i fem eksemplar og det har til overmål også lagt til oppbevaring hos Posten (se stempelet «til oppbevaring») da jeg var på reise i den perioden brevet skulle komme i postkassa mi.
Poenget med å samle FDC på denne måten, er at vi avgrenser antall FDC til de som har fungert som ordinære postale sendinger. Det kan gjerne være masseproduserte FDC, men hvor den påsatte serien tilsvarer gjeldende porto, eller det kan være egenproduserte FDC hvor utgivelsen stemmer med gjeldende porto.