Av Arve Hoel

Raumabanen er toglinja fra Dombås til Åndalsnes som ble ferdigstilt i 1924 – dvs linja som går fra Innlandet fylke og ned gjennom Romsdalen før den ender opp i Åndalsnes.
Den 114 km lange togreisa er beskrevet som Europas vakreste togreise.

Opprinnelig var det fem stoppested med stasjonsbygninger og et større antall stoppested uten stasjonsbygninger langs linja, men i dag er mye av dette historie.

Selv samler jeg post som er sendt med Raumabanen, men denne kronikken handler om ett av stoppestedene til bana – Ormem poståpneri eller senere Verma stasjon.

Vi er tilbake til ei tid med nasjonsbygging, ei tid med vekst i primærnæringer og industri, ei tid hvor 1905 og unionsstriden fortsatt er levende, ei tid hvor den nyfødte nasjonen nettopp har gått gjennom striden om vi skal være republikk eller monarki.
Og posten er en viktig del av nasjonsbyggingen.

Illustrasjon 1

  • viser et brevkort stempla ORMEM 10.7.1906 og sendt til Sverige. Frankeringen er et ordinært 5 øre NK 76 utgitt i 1898, men stempelet fanger straks samlerens oppmerksomhet. Med gradering 9 (som betyr meget sjelden) så blir kortet et flott tilskudd til samlinga.

Illustrasjon 2

  • viser motivsida på kortet, et ganske så vanlig turistmotiv fra «Vermefos, Romsdalen». Utgiver av kortet er L. Sødhl & Sponland, Veblungsnes som har produsert flere kort fra området.

Historikken til Ormem/Ormheim/Verma poståpneri er som følger:
Opprettet 1873 som Kors poståpneri.
Fra 1874 ble poståpneriet notert som Ormem.
Fra 1907 ble navnet endret til Ormheim.
Fra 1923 ble det igjen navneskifte og denne gangen til Verma.
I dag er poståpneriet borte og erstattet med Post i Butikk.

Det er ført opp flere bestyrere eller poståpnere, men jeg nøyer meg med å nevne to:
Gardbruker Erling Asbjørnsen Ormheim som var bestyrer og poståpner fra 1873 til 1918 og
Ingrid Ormheim som var bestyrer og poståpner fra 1918 til 1927.

Vi møter flere ganger i norsk posthistorie bestyrer eller poståpner med samme navn som poståpneriet. Et tegn på at det er gårdens folk som driver poståpneriet, og noen ganger er det samme person som også har søkt om og fått opprettet poståpneriet eller gjerne brevhuset for de minste stedene.
Posten er viktig for å betjene næringer i vekst som her på Ormem/Ormheim/Verma med turistovernattinger helt fra før århundreskiftet og stoppested for toget fra 1923 (Verma var en periode endepunktet for Raumabanen til hele banen ble åpnet i 1924).

Teksten på kortet gir oss det kulturhistorisk og politiske blikket som ofte følger med når vi samler brev eller postkort:

På motivsida leser vi blant annet:
«Från mitt fønster har jag denna utsigte..» hvor han tydeligvis ser rett bort på Vermefossen..

På tekstsida leser vi følgende melding fra senderen Kalle:
 «I går fångade jag 16 laxar. Storartadt skulle jag tro. Badar gør jag i 9 a 10 graders vatten. Som vägvisare brukar jag ha Romsdalens enda republikan. Han hissade sin flagga på half stång när den nye konugen for førbi.
Hälsa Lisa».

Den nye kongen Haakon VII krevde en folkeavstemming om folket ville ha monarki eller republikk før han takket ja til trona. Resultatet ble 260.000 stemmer for og 69.000
 stemmer mot kongedømmet. Det var 75% som deltok i valgt, men støtta til det nye monarkiet var entydig klart.

Gjennom Kalles korte melding heim til Sverige møter vi «Romsdalens enda republikan» som tydelig «viser flagg» ved å heise det på halv stang når kongen reiser forbi.

Kroningsreisa 1906 var reisa Haakon VII og dronning Maud foretok i juni 1906 i forbindelse med kroninga i Nidarosdomen 22.juni 1906. De reist med tog fra Christiania til Otta, så med hest og vogn ned Romsdalen til Åndalsnes og videre til Trondheim med båt.

Kortet som er stempla Ormem 10.7.1906, forteller derfor om en «Romsdalens republikan» som fortsatt er «varm i vesten» og nytter høvet til tydelig å markere standpunkt når Haakon VII og Maud reiser forbi i sin vogn.

Kroningsreisa ble for øvrig dokumenterte av postkortutgivere langs hele ruta, og reisa gjennom Lesja og videre ned gjennom Romsdalen er også avbildet.

Illustrasjon 3

  • er et ubrukt kort med tekst «Æresporten ved Lesje Kirke» utgitt av John Fredriksons Eftf. i 1906 med nummer 43. En studie av kortet viser æreportalen med teksten «Gud sign vor konge god» og ivrig speidende barn, kvinner og menn i besteklær med flagg i handa. Lesje kirke i Lesja kommune er i ei fjellbygd på overgangen mellom Innlandet og Møre og Romsdal og ligger ikke så langt unna Ormem i Romsdalen. Så etter at kongen hadde passert æresportalen med søndagskledde og flaggende lesjaværinger, gikk ferden videre forbi romsdalingen som uttrykte sitt nei til monarkiet med å flagge på halv stang.

    Illustrasjonene er hentet fra min egen samling.
    Informasjon om poståpneriet er hentet fra Poststeddatabasen på Maihaugen.

    [email protected]