NorskSkrevet av Tore Haga
Jeg har fått i hende et relativt dekorativt ilbrev og vil skrive litt om dette. Noen inngående redegjørelse for de historiske reglene for ilbrev kommer jeg ikke til å gi her – det har andre gjort bedre enn hva jeg kan. Vil du vite mer om dette – se slutten av denne artikkelen.
Imidlertid skal jeg nevne at formidling av ilbrev i Norge hadde sin svært begrensede begynnelse i 1879. Det var da bare fra Christiania en kunne sende ilbrev, og da bare til enkelte byer i Sverige og Danmark, samt internt i Christiania. Etter hvert kom de større norske byene med i ordningen, og fra 1923 gjaldt dette for hele landet.
Konvoluttene måtte naturligvis merkes for å vise hva slags sendingstype det dreide seg om. Både Ilpost og Expres var gangbare betegnelser, som først ble håndskrevet, men snart tok Posten i bruk gummistempler; teksten var først Expres og senere Ilpost. Begge finnes i ulike utforminger. Det er sagt at alle stemplene er uvanlige, dog med ulik sjeldenhetsgrad. Senere ble det innført etiketter med begge betegnelser samlet.
Som vi ser, er dette brevet utstyrt med avtrykk av ILPOST i ramme hele tre ganger. Det er sendt internt i Kristiania 1 II 21, en måned etter at lokalporto ble opphevet (midlertidig, skulle det vise seg), og det er derfor frankert for riksporto. Tydeligvis har brevet veid mellom 20 og 125 gram, som betinget porto 40 øre. I tillegg kom altså ilpostavgift 40 øre, slik at brevet er frankert med 80 øre.
Det er kanskje på sin plass å si litt om adressat og adresse også. Assessor er jo ikke noe velkjent ord i dag (selv om det fortsatt er i bruk i andre bransjer), men det var den gang tittelen til de personer i rettsvesenet som siden 1927 har vært kalt dommere. Opprinnelig adresse var “Byretten, Justitsbygningen”, mens man der omadresserte brevet til “Politirettens kontor”, som formodentlig også lå i Justisbygningen. Det ble nok viderebrakt uten Postens hjelp. Det som er notert med blyant i nedre venstre hjørne, ser ut til å være et saksnummer. Politiretten behandlet bl.a. lokale ordenssaker og visse saker som hadde med handelsdrivende og håndverkere å gjøre.
Det hovedsakelige av de posthistoriske elementene vedrørende ilbrev har jeg hentet fra Petter E. Pedersens artikkel “Il- og ekspresstjenesten for brevpostforsendelser” i “Det lille bibliotek”, bind 3. Takk til Petter for å ha gjort meg oppmerksom på denne. Øvrige kilder er “Norske innenrikske portotakster & gebyrer 1877-1995” av Erling Johan & Kristian Aune, Wikipedia og lokalhistoriewiki