Av Arve Hoel

For oss som samler frimerker, brev og postkort, så får vi noen ganger innblikk i dagliglivets og historiens små og større hendinger.
Ole fra Ålesund kom fra et handelshus med langvarige forbindelser til Bergen, og et opphold i Bergen er en del av utdannelsen til en som skal opp og fram.
I vår tid går alt på mail, SMS, snap, Facebook og hva alle kanalene heter, men vi samlere kan heldigvis glede oss over ei tid med kanaler som setter postale spor.   

Et blikk inn i dagliglivet
Ole sender både postkort og brev til familien i Ålesund i løpet av Bergensoppholdet, og et par av postkorta til søster Astrid gir et blikk inn i dagliglivet til en ung mann på studietur og  «dannelsesreise» til Bergen.
Det første kortet er datert 31.8.1911 og stempla samme dag med et Bergenstempel:
«Hadde en fæl reise med ordentlig sjøgang paa Stat. Begynder allerede imorgen og blir sikkert 2, antagelig 3 om ikke 4 maaneder her. Bor i Bergen pensionat.»

Vinter år 2010
I Bergens Tidende for desember 2019 leser vi:
 «Den rare vinteren i Bergen. Bergen har aldri vært noen by for vintersport. Og vil aldri bli det».
Men litt vinter opplever vestlendingen slik vi leser på nettet i 2010:
«Nå ryker vinterrekordene. Vestlendingene har ikke opplevd maken siden 1879. Byfjellet i Bergen er dekket av tørr fin snø».

Vinter år 1911
Vi går 110 år tilbake til november 1911 og leser teksten på postkortet datert Bergen den 27.11.1911. Det er Ole som skriver opprømt til søster Astrid i Ålesund:
«Du kan tro, jeg har vært paa deilig skøitetur i dag. Fjøsangerfjorden laa en hel mil utover. Jeg var to ganger frem og tilbake. 4 mil altsaa. Deilig solskin».
Vestlendingen er ikke vant til noen lang og kald vinter, men i november 1911 var det tydeligvis gode isforhold på fjorden ved Bergen.
Så meldingen på nettet fra 2010 om at vi må helt tilbake til 1879 for å finne en like god vinter stemmer kanskje ikke helt, for 1911 var en god skøytevinter.

Danseskoleball
Jeg leser litt videre på kortet og aner håp om en kommende varme (dog av en annen karakter enn av det meteorologiske slaget):
 «Onsdagen vil jeg gaa paa et danseskolebal i Logen. Jeg kjender ingen der, men det er netop det som maa rettes paa nu».
Jeg vet ikke hvordan det gikk med Ole på danseskoleballet og om det rettet seg, men han kom tilbake til Ålesund etter sin praksistid i Bergen og var en markant person i byens liv og virke til langt inn i vår tid. 

På tross av en «fæl reise» over Stadthavet (Stadt er et av de mest værharde og lunefulle havstykka langs kysten), så hadde Ole tydeligvis ei fin tid med både skøytetur og danseball i Bergen.

Litt om motiv og stempel
Det ene kortet som er gitt ut av Mittet, er stempla i Bergen 28.11.1911. Det er et oversiktsbilde hvor fotografen står et sted i Kalfaret og retter linsa mot Bergen sentrum. Vi skimter helt til høyre i bildet Lille Lungegårdsvannet og Store Lungegårdsvannet ligger midt i bildet. Kalfaret er i 1911 i utkanten av Bergen og ble i stor grad bebygd rundt begynnelsen av 1900 – tallet. Mye av bebyggelsen med de store husa er fortsatt bevart.

Kortet med motivet fra Muren som er gitt ut av Abel kortforlag, er stempla den 31.8.1911. Muren ligger ved Vågen og vi er da midt i Bergen sentrum. Et lite nærstudium av kortet viser et yrende folkeliv og båter i havna i enden av gateløpet.
Muren er opprinnelig en bolig bygd i 1562 og helt fra 1600 – tallet har det vært drevet handel fra lokaler i sokkeletasjen. På kortet ser vi stativ med utstilte varer ved bueinngangen, så handel drives fortsatt i bygget.

Begge korta er frankert med tidens porto på 5 øre og stempla med tidens toringsstempel fra Bergen.

[email protected]