Av Inge Johansen

Dronte var en fugl og eneste art i slekten Raphus cucullatus, men etter en revidering av ordenen duefugler viste det seg at drontene egentlig tilhører duefamilien (Columbidae), der slekten nå inngår i delgruppen Raphinae. Dronte er søsterarten til solitærfugl, som også er utdødd.

Dronte var endemisk for Mauritius og øyene like rundt i Det indiske hav. Fuglen var ikke flyvedyktig. Den hadde et klumpete utseende, et svært karakteristisk og overdimensjonert nebb, og små, ubrukelige vinger. Det var imidlertid en stor fugl, som trolig kunne veie omkring 20 kg, og var en meter høy. Navnet Dronte kommer mest sannsynlig av det nederlandske ordet for ”oppblåst” eller ”svulmende”

Drontene levde i hovedsak av planter, frukt og frø,. Arkeologisk funn antyder også at fuglene svelget mye småstein, trolig for å hjelpe med fordøyelsen. Drontene hadde ingen naturlige predatorer og var fullstendig uredd mennesker da den første permanente bosetningen på Mauritius ble etablert av nederlandske kolonister i 1598. Fra starten av ble fuglene jaktet på i stor grad, særlig som proviant til skip. Kjøttet smakte etter sigende seigt og harskt, og var ikke spesielt populært. Dronter ble også sendt med skip flere ganger til zoologiske hager og kongelige hoff i Europa, faktisk så langt som til Japan i 1647. En rekke avbildninger, beskrivelser og deler av skjeletter av fuglene er derfor bevart.

Utryddelsen av drontene skyldtes også trolig en kombinasjon av massiv avskoging, utstrakt jakt og introduksjonen av pattedyr, som griser og krabbemakaker. Drontene la redet direkte på bakken, så egg og unger ble et lett bytte for de predatoriske artene menneskene innførte. Trolig ble både rotter og tamkatter også innført til øyene. På hovedøya døde trolig dronten ut alt i de første tiårene av 1600-tallet, men det hevdes at det siste kjente eksemplaret ble drept i 1662 på Île d’Ambre, ei lita øy like utenfor nordøst-spissen av Mauritius, selv om statistiske estimater antyder at arten kan ha overlevd til omkring år 1690.

Drontefugler, og særlig dronten, har lenge vært til stede i populærkulturen som et av historiens kanskje mest berømte eksempler på en utryddet art. Selv om drontene har blitt framstilt i malerkunst og litteratur helt fra 1600-tallet, var det imidlertid først med Louis Carrolls Alice i eventyrland i 1865 at arten ble allment kjent for de fleste europeere.

Noen museer har levninger fra Dronten, blant annet Oxford museum som innehar et hode og en fot. På Mauritius er Dronte en nasjonalfugl, noe du kan se på frimerker, brev og mynter.

Særlig på engelsk brukes dronte gjerne som synonym for noe som er foreldet og utdatert, og uttrykk som ”Dead as a dodo”, i betydningen noe som er ugjenkallelig dødt eller foreldet, har for lengst blitt en del av språket.

Ill 1, 2, 3, 4: Nasjonalsymbolet i Mauritius

Ill 5: Nedslaktingen av dronten

Ill 6, 7, 8: Mange land viser dronte på sine frimerker

Ill 9: Fra Alice i Eventyrland

Ill 10: Levninger finnes i museum i Oxford

Ill 11: Vignett fra First Flight Bombay – Mauritius