NorskAv Arve Hoel
Den norske naturen
En kan ikke unngå en del bosetting i skredutsatte områder i den norske naturen. I vår tid tenker vi at mennesket mestrer naturen, men ved uforutsette naturkatastrofer må vi stille spørsmål ved dette utsagnet. Ned gjennom historia er det beretninger om fjellskred, snøskred og andre naturkatastrofer, men hvor mennesket ganske snart på omtrent det samme stedet bygger opp igjen ødelagte hus og hjem og fortsetter livet som før katastrofen inntraff.
Før katastrofepsykiatriens tid
Historikere og psykologer setter ord på denne irrasjonelle adferda med rasjonelle forklaringer som nød, behov for brød, vilje og styrke til å leve videre, heimfesting og troa på en skaper. Dette var en tid hvor nabolaget var katastrofepsykologer, hvor lokalmiljøet var lite og tett og hvor alle måtte være med å ta vare på hverandre når ulykka inntraff. Dette samholdet er kanskje en viktig grunn til at mange greidde å bygge opp igjen et liv som lå i ruiner.
Skredutsatte områder
Sogn og Fjordane har vært utsatt for mange skredulykker gjennom åra. Stryn kommune i Sogn og Fjordane med Loen – ulykka 13.9.1936 med 74 døde og Loen – ulykka 15.1.1905 med 61 døde er de to største fjellskredulykkene med høyest dødstall som er registrert i Norge.
Ulykkene i Lodalen
Ulykkene i Loen, eller mer presist i Lodalen, fant sted i 1905 og 1936.
Disse to tragiske fjellskredulykkene med 135 døde til sammen, skjedde i samme dalføre med 31 års mellomrom. Begge skreda kom fra Ramnefjellet som begynte å røre på seg etter flere hundre år da enorme steinmasser styrta ned i Loenvatnet. De to bygdene Bødal og Nesdal på begge sider av Loenvatnet, ble vaska bort med hus, folk og krøtter av den enorme tsunamien som fulgte etter raset (i kildene finner vi både Loenvatnet og Lodalsvatnet brukt som navneform).
Gjenoppbygging etter skredet 1905
I ettertid kan en naturligvis kritisere at gjenoppbyggingen ble tillatt etter skredet i 1905 med 61 døde. Betingelsen for tillatelsen til gjenoppbygging som ble gitt, var imidlertid å flytte bygningene en del høyere opp i terrenget. Da tenkte en seg på trygg grunn, men det var dessverre ikke et godt nok tiltak.
Fraflytting etter 1936
Det andre skredet 31 år senere som kom fra nøyaktig det samme fjellpartiet, skapt en enda større tsunami enn i 1905, og med 74 døde ble det besluttet at dalføret skulle fraflyttes.
Fjellrasa ble «varslet»
I ettertid vet vi at begge rasa ble «varslet» av naturen selv med sprekkutvidelser i fjellet, steinsprang og «rare» lyder
Ramnefjellet bar derfor mange tegn til at katastrofer ville komme, men folk flyttet allikevel ikke.
Turistmagnet
Lodalen med Kjenndalsbreen innerst inne i dalføret har vært en «turistmagnet» siden slutten av 1800 – tallet, og etter rasa i 1905 og 1936 har både Lodalen som ulykkessted og Bødalsbreen innerst i dalføret vært turistmål.
De først åra etter 1936 kom turistene for å ta i øyensyn ødeleggelsene de enorme naturkreftene hadde forårsaket. Krigen satte en midlertidig stopper for turismen, men fra 1950 – tallet lokket Lodalen igjen med sine steile fjellsider og Kjenndalsbreen innerst i dalføret. Kjentfolk ser at fjellsprekkene på nytt utvider seg i Ramnefjellet, men turistgrupper og feriefolk reiser fortsatt langs Loenvatnet og innover mot Kjenndalsbreen på tross av «varsler» fra farlige fjell.
Illustrasjon 1 er et ubrukt postkort utgitt av Normann Kunstforlag hvor du ser det enorme «såret» i Ramnefjellet (på postkortet leser du «Ravnefjellet») etter rasa både i 1905 og i 1936. Kortet er fra før 1936 siden vi til venstre for skredområdet ser bygda Nesdal som ble vaska bort av tsunamien.
Illustrasjon 2 er et ubrukt postkort med angitt motiv «Nordfjord – Bødalen ved Loenvandet». Her ser du Bødalen før raset i 1905. Bødalen var et klyngetun eller ei bygd ved vannkanten med Kjenndalsbreen i bakgrunnen. Hele denne bygda ble tatt av bølga i 1905.
Illustrasjon 3 er et klipp stempla LODALEN 25.7.1933.Poståpneriet har trolig ikke vært i drift etter 1936 da brevhusbestyrer Simon Raudi omkom under raset (du finner flere detaljer i Poststedsdatabasen).
Illustrasjon 4 er et postkort stempla BØDALSSÆTER 31.7.36 sendt til England. Motivet på kortet er «Bødalsbræ, Lodalen» og du legger merke til at turisten har vært i dalføret den 31.juli – mindre enn to måneder før Ramnefjellet raste ut og tok livet av 74 mennesker.
Illustrasjon 5 er et postkort stempla KJENDALSBRÆ i 1925. Kortet med motiv fra «Loenvandet» er sendt av en turist til Tyskland.
Både Bødalssæter poststed og Kjendalsbræ poststed unngikk vannmassene i 1905 og 1936 da begge poststeda lå høyere oppe enn bølga gikk. Poststedsdatabasen viser at navna på begge poststeda endra skrivemåte i takt med rettskrivingsreformene, og begge poststeda er i dag nedlagt.
Poststedsdatabasen angir nedleggingsåret til 1962 for Bødalssæter og 1999 for Kjendalsbræ.
Du kan også merke deg at kortet stempla KJENDALSBRÆ i 1925 er frankert med 25 øre og kortet stempla BØDALSSÆTER i 1936 er frankert med 20 øre.
Endringer av portotakstene finner du mer om i Norgeskatalogen.
En annen detalj du kan legge merke til, er stempelet KJENDALSBRÆ som mangler første siffer i årstallet. Denne feilen ser jeg går igjen på flere avstemplinger fra dette poststedet.
Alle illustrasjoner er fra min egen samling.
En takk til Thoralf Rye Alsaker for informasjon om de tre poststeda Lodalen, Bødalssæter og Kjendalsbræ brevhus.
Mer informasjon om poststeda finner du i Poststedsdatabasen på Maihaugen.
Du finner mer om fjellskredulykkene i Norge hos
Astor Furseth: Noregs største steinras, Tjelle-skredet 1756, Samlaget Oslo 2022.
Arve Hoel
[email protected]