Mangler du brukernavn/passord?
Send epost til web-redaktor@filatelist.no så sender vi det til deg.
Oppgi hvilken klubb du er medlem i, eller om du er direktemedlem.

Ikke medlem ennå? Bli medlem

Om å samle i filateliens utkant - stempelmerker (Del 2)

Av Arve Hoel

 

Stempelavgift er en avgift til staten som kvitteres ut mot bruk av stempelmerke.  Stempelmerker var i bruk fra 1886 til 1975 da de ble avløst av en stempelavgift til staten (lov av desember 1975).

Fra de første stempelmerka med bredt våpenskjold og steinskrift som ble gitt ut fra 1886 til  de siste utgavene som kom ut på midten av 1960 – tallet, ble det gitt ut flere utgaver med et spekter av pålydende verdier fra 10 øre til høyverdiene 50 kroner, 100 kroner 500 kroner og 1000 kroner.
Illustrasjon 1 viser et ark stempelmerker fra perioden 1908 – 1914 med verdier fra
10 øre til 10 kroner.

Høyverdiene 50 kroner og 100 kroner kom ut første gang i 1915 og første i 1960 kom det ut nye høyverdiutgaver med pålydende 50 kroner, 100 kroner, 500 kroner og 1000 kroner (jeg vil tro at behovet for stempelmerker med pålydende 500 kroner og 1000 kroner sier noe om et økt avgiftsnivå i landet vårt).

 

 

Selv om det finnes høyverdier på 50 og 100 kroner så finner vi dokument påsatt lavere verdier selv om avgifta kan beleggs med høyverdier.
Illustrasjon 2 viser ei 40 – blokk med et 3 kroner merke annullert 8.6.1917. En avgift på 120 kroner skulle kunne betales med en høyverdi eller to, men ofte ser vi at for- og bakside av dokumenta fylles opp med lavere verdier.

 

 

Merker med 50 kroner og 100 kroner skiller vi lett fra senere utgaver gjennom annullering med stempel og/eller påskrevet dato.
lllustrasjon 3 viser er skjøte med ei 12 – blokk (vi ser også at fire merker er falt av hvor stempelmerka som tilhører utgaven fra 1915, er annullert 17.7.1953.

Utgavene fra 1961 kom fra Norges Banks Seddeltrykkeri og høyverdiene med 50 kroner og 100 kroner skiller seg fra 1915 - utgavene ved at utgavene fra 1961 har påført et kodetall.

 

 

Illustrasjon 4 viser et ark fra min samling hvor 50 kroner har kodetallene 7, 9, 10 og 11 og 100 kroner har kodetallene 12 og 14.
Det er flere ulike kodetall, og samlere på feltet forsøker naturligvis å få med alle kodetalla i samlingen sin.
Utgavene med 500 kroner og 1000 kroner finnes bare i en utgave.

 

 

Illustrasjon 5 viser en sluttseddel med en avgift på 1638 kroner. Forsida er påsatt stempelmerker for samlet 1630 kroner og baksida åtte stykker med en kroner.
Her ser du at 100 kroner merket har kodetall 12 og 1000 kroner merket har kodetall 4.

Ser vi på bruksområdet, så er det en stor variasjon av ulike typer dokumenter med stempelmerker. Tinglyste dokument av ulike slag, sluttsedler fra banker, poliser fra forsikringsselskap, pass fra politiet – det er mange tjenester som belegges med skatt som dokumenteres med påsatt og makulert stempelmerke.

 


I min samling har jeg flere dokument påsatt stempelmerker på 50 kroner eller 100 kroner med en samlet pålydende for hvert dokument på over 500 kroner eller 1000 kroner. Hvorfor det heller ikke ble satt på 500 kroner eller 1000 kroner, kan vi spekulere på. Kanskje de to høyeste verdiene var brukt så sjeldent at det ikke var nødvendig å ha de liggende? Uansett så ser vi rett så ofte dokument påsatt 50 kroner og/eller 100 kroner for langt over 500 kroner eller 1000 kroner.

Katalogen angir at det er gitt ut 138 ulike stempelmerker og utgivelsene er avsluttet for flere år siden, så området har et relativt overkommelig antall merker.
Stempelmerker er et trivelig samlerområde med utfordringer som ikke er større enn at vi «vanlige» samlere ved hjelp av tilgjengelige kataloger navigerer oss rundt i landskapet.  
Også blant disse 138 ulike utgavene finner vi noen som er rett så sjeldne og vanskelig å finne om du da ikke går til de store auksjonene, men trenger vi å ha «alt» når vi samler et område?


arve.johan.hoel@gmail.com