Mangler du brukernavn/passord?
Send epost til web-redaktor@filatelist.no så sender vi det til deg.
Oppgi hvilken klubb du er medlem i, eller om du er direktemedlem.

Ikke medlem ennå? Bli medlem

Om å samle i filateliens utkant - stempelmerker (del 1)

Av Arve Hoel

 

I tidligere tekster om å samle i filateliens utkant har jeg skrevet om sportelmerker og justermerker og tillatt meg å kalle disse merkene for klassikerne blant norsk avgiftsmerker.  Dette er sant fordi disse merkene som ble gitt ut i tiåra før og rett etter århundreskiftet, hadde en forholdsvis kort levetid, ble utgitt i et begrenset antall og i små opplag.

Samtidig er det en sannhet med modifikasjoner fordi mange av de norske stempelmerkene som ble utgitt fra 1886 og fram til 1960 – årene så absolutt også går inn i kategorien «klassiker».

Stempelavgift er en skatt på verdiomsetning og er en del av statens inntektskilder. Opprinnelig ble dette en avgift eller skatt som ble betalt ved bruk av stemplet papir (mer om å samle stemplet papir en annen gang). Fra 1886 ble avgiften betalt ved bruk av stempelmerker som ble satt på dokumentet og stemplet eller makulert av en tjenestemann.

Stempelmerkene er gitt ut i varierte opplag fra rundt 30.000 til flere millioner. Trykkingen var en omstendelig prosess med bunntrykk, overtrykk og verditall utført i ulike operasjoner. Når det samtidig kan være et millionopplag på enkelte merker, så blir det rom for store variasjoner både i farger og trykk. På 1960 – tallet finner vi også at det er brukt ulike papirtyper med og uten fosforisering.

Merkene brukes både i offentlig og privat sektor da de er kvittering for en betalt avgift. Vi finner merker på ulike offentlige dokument som for eksempel tinglysninger, men også på avgiftsbelagte dokument fra banker og forsikringsselskaper. 

I denne første delen om stempelmerker viser jeg fem ark fra min egen samling med den første typen stempelmerker som kjennetegnes ved stolpeskrift og bredt våpenskjold.

 

Ark 1 viser den første serien fra 1886 med de 10 første merkene som her er blekkannullert. Vi ser at tjenestemannen påfører dato og årstall og det skal også påføres signatur for at annulleringen skal være gyldig.

 

 

Ark 2 viser de samme merkene som her er annullert med stempel. Merkene skiller vi fra den neste serien gjennom vannmerket som for den første er vannmerke krone mot vannmerke posthorn for den neste serien.

Den provisoriske utgaven med overtrykk 80 øre som du ser på ark 1 og 2, ble gitt ut i 1898. Den finnes i to typer med ulik plassering av overtrykket. Begge mine ark viser den samme type 2.

 

 

Ark 3 viser den neste serien som kom ut i 1902. Merkene har fortsatt stolpeskrift og bredt våpenskjold, men skiller seg fra den første serien gjennom nye verdier og vannmerke posthorn.

 

 

Ark 4 viser merker fra de to første seriene annullert med stempler fra banker og bedrifter i Ålesund. Det er sikkert mulig å lage lokale samlinger med stempelmerker, men min intensjon er mer et lokalt et supplement.  Du legger også merket til at 2 kroner merket mangler et hjørne. Det blir bare et eksempel på at kvalitetskrav noen ganger må vike for ønsket om å få med en representant av merket og annulleringen. Så kan en jo etter hvert få inn bedre kvalitet.
Overtrykket med 20 øre på 25 øre kom ut i 1911, men da er vi inne i perioden med nye utgaver og nytegnede serier.

 

 

Ark 5 viser den tredje serien som kom ut mellom 1903 og 1907. Den har fortsatt bredt våpenskjold, men med antikvaskrift.


 

 

Fra 1908 og framover blir det gitt ut flere nye serie, og felles for disse er at de tegnes med spisst våpenskjold.
Dette kommer jeg tilbake til i neste kronikk.


arve.johan.hoel@gmail.com