Mangler du brukernavn/passord?
Send epost til web-redaktor@filatelist.no så sender vi det til deg.
Oppgi hvilken klubb du er medlem i, eller om du er direktemedlem.

Ikke medlem ennå? Bli medlem

Klubblivet - slik det engang var...

Av Henning Jarle Mathiassen

 

Det har blitt sagt at frimerkesamlere er en utdøende rase. Det har vært en slags realitet i mange år, og vi kan ikke legge skjul på at gjennomsnittsalderen på frimerkesamlerne har økt i takt med årene. Men til tross for dette har klubblivet blomstret, og i mange klubber har antallet besøkende på møter gått opp. Dette har vært et gledelig tegn på at filatelien og frimerkesamleriet fortsatt er i vinden. Det betyr også at frimerkesamlere er sosiale mennesker som trives å møtes over en kopp kaffe og diskutere hobbyen med likesinnede.

I mars ble møteplassene stengt og vi vet fortsatt ikke når det «normale klubblivet» vil starte opp, selv om en del klubber har annonsert møtevirksomhet denne høsten. Spørsmålet er da hvordan møtene skal gjennomføres i henhold til anbefalinger fra helsemyndighetene, og om klubbmøtene blir noe annet enn det vi er vant til.

Det som i hvert fall er sikkert, er at alle møter som vanligvis holdes på bo- og servicesentre må flyttes til andre lokaler. Av erfaring vet jeg at dette ikke er noen enkel oppgave – det er ikke flust med egnede lokaler om man ikke har gode kontakter. Heldigvis har min egen klubb (Drammen) klart å få tak i reservelokaler, men det blir da også en ekstra utgiftspost vi ikke regnet med.

Vi har sett at såkalte «utsatte grupper» (dvs grupper av mennesker med underliggende sykdommer og eldre over 70 år) blir forsøkt skjermet fra omverdenen. Det er i hovedsak disse gruppene som figurerer på statistikkene over Corona-døde. Om vi ser på aldersfordelingen for våre medlemmer, så ligger vi antakelig dårlig an her. Vi har en stor gruppe av pensjonister godt oppe i årene. Jeg regner også med at det generelle sykdomsbildet for disse er litt mer alvorlig enn for yngre grupper. Anbefalingen fra helsemyndighetene er at eldre og syke ikke utsetter seg for risiko mht Covid-19. Det betyr i ytterste konsekvens at de ikke oppsøker større grupper eller forsamlinger med fare for smitte. Det har vist seg at selv om man følger reglene for avstand og smittehindring, så er man ikke 100% beskyttet. Det blir da opp til den enkelte å vurdere risikoen.

Jeg ser at det i enkelte klubber legges opp til møtegjennomføring med smittevern (avstandsbestemmelser, masker, Antibac og hygienetiltak) og det er viktig og riktig. I tillegg må man registrere alle som møter i en protokoll – til evt smittesporing. Det siste er jo ikke noe nytt – klubbene protokollerer vanligvis alle som stiller på møtene.

Som nettredaktør har jeg bedt klubbene å levere program for høstens møter. Svært få har gjort dette hittil, og jeg tolker dette som et usikkerhetstegn – dvs man er ikke sikker på om man kan ta sjansen på å gjennomføre klubbmøter, eller man «ligger litt på været» for å se hva andre klubber gjør. Og «oppropet» på nettsida fra forbundspresidenten kan også virke litt skremmende. Men nødvendig.

Oppblomstringen av ny smitte de siste ukene gjør at myndighetene kan sette inn nye tiltak som gjelder grupper og forsamlinger. Dette er ikke noe vi er herre over, og må bare godta. Det betyr at en ny sesong med klubbmøter kan gå i vasken. Så situasjonen for «klubb-Norge» er ikke rosenrød, for å si det slik.

Men det er viktig at vi ikke blir hysteriske – men forblir pragmatiske. Vi må sørge for at vi fortsatt treffes, enten fysisk om det er mulighet for det, eller på andre måter. Vi har telefoner med tale og SMS, vi har Facebook, Messenger og andre plattformer. Jeg vil forsøke å holde dere oppdatert på situasjonen på vår nettside, og jeg anbefaler at de som er oppe noenlunde på teknologi (selv dagens telefoner kan være skremmende for dem som ikke er oppvokst med de nye hjelpemidlene) – hjelper andre på dette området. Det er klart at det ikke er mulig å erstatte den sosiale delen av filatelien helt med å bruke teknologi, men det kan bryte litt av isolasjonen. Og en annen ting. Man behøver ikke være 40-50 frammøtte for å kose seg med frimerker og venner – det er fullt mulig å treffes over en kopp kaffe med noen få likesinnede på en kafe eller andre steder.

Ta kontakt med frimerkevenner og bli enige om trygge møteplasser og møteformer der det er mulig.

Så til slutt: Ta vare på deg selv og «stay safe».