Mangler du brukernavn/passord?
Send epost til web-redaktor@filatelist.no så sender vi det til deg.
Oppgi hvilken klubb du er medlem i, eller om du er direktemedlem.

Ikke medlem ennå? Bli medlem

Kamuflasje

Fig 1

Oppfinnsomhet fører mange ganger til interessante resultater.  Når dette kommer til syne på en nettauksjon, blir jeg nysgjerrig og vil gjerne finne ut hva det dreier seg om.  I et nylig tilfelle syntes jeg det var noe kjent med det utbudte kortet, selv om jeg aldri hadde sett det før.  Joda, jeg fikk tilslaget og kan nå vise det som fig. 1.

Kortet er frankert med et 10 øres og et 5 øres frimerke og vakkert stemplet Rørosbanen N, litra E, 8 IV 41.  Selger syntes nok selv at kortet var noe uvanlig, for han presiserte:  "Ikkje helsak". Det uvanlige ved kortet er at det har Riksvåpenet og avsenderlinjer på venstre side.  Dette forbindes gjerne med helpost.  Videre er BREVKORT ikke sentrert over midtdelestreken - også merkelig.

En erfaren helpostsamler vil nok straks lukte lunta og se at dette må ha vært Tjenestebrev­kort 9 før det ble kamuflert med frimerkene.  10-øringen dekker et påtrykt brunlig 15 øres tjeneste­merke, mens 5-øringen dekker første del av TJENESTEBREVKORT, som ville ha vært sånn noen­lunde sentrert over midtdelestreken.  Et ukamuflert TBK 9 kan man se i fig. 2.

Vanligvis vil frimerker og tjenestemerker som er trykt på helpost, svare til kurserende merker.  I noen tilfeller, som her, er det avvik.  De små tjenestemerkene (som bærer benevnelsen tjenestefrimerker - ellers omtales de vanligvis som tjenestemerker) som var i bruk i tidsrommet 1926-1933, har ingen brunlig 15 øre - bare en mørk blå, som også finnes på tjenestebrevkort (TBK 2, 4, 6 og 8.  Brunlige er TBK 9, 10 og 11).  Trykking skjedde nok med samme klisjeer for både blå og brune.

Baksiden av det kamuflerte kortet har en morsom illustrasjon, se fig. 3.  Åpenbart er det en gjeng på marsj, noe også det skriftlige kan tyde på.  Jeg har undret på hva dette kunne dreie seg om - tidlig i april 1941!  Det må jo ha vært kjent for okkupasjonsmakten.  En tanke kan være at det var folk fra AT, altså Arbeidstjenesten, som var utsendt for å utføre reparasjonsarbeid.  Det er nevnt noe om et bruddsted.  Forøvrig er Glåmos nevnt som oppholdssted.

I alle fall er det nærliggende å konkludere med at avsenderen ikke hadde noe passende brevkort, men hadde fått tak i et tjenestebrevkort som kunne kamufleres til "sivil" bruk.

Av Tore Haga

 

Fig 2
Fig 3.