Mangler du brukernavn/passord?
Send epost til web-redaktor@filatelist.no så sender vi det til deg.
Oppgi hvilken klubb du er medlem i, eller om du er direktemedlem.

Ikke medlem ennå? Bli medlem

Høy porto

Det kan være flere grunner til at et følgebrev er frankert med såpass høyt pålydende frimerker at det skiller seg ut fra sine samtidige.  Som regel finnes det en påtegning e.l. som for­teller hvorfor.  Noen slik påtegning er det ikke på eksemplaret vi her skal se på, som er frankert for kr 4,80 og har oppgitt vekt 2,6 kg..  Porto for en ordinær pakke på 2,6 kg var 110 øre i 1925.  Det kunne altså ha vært en utfordring å finne ut grunnen til at det her skulle koste mer enn fire ganger så mye. 

Heldigvis finnes det et svært godt hjelpemiddel, nemlig boken "Norske innenrikske portotakster & gebyrer 1877-1995" av brødrene Erling Johan Aune og Kristian Aune, utgitt på Filatelistisk Forlag AS i 1997.  I kapittelet om pakkepost gjøres det bl.a. rede for pakker som avviker fra normalen pga. størrelse eller ømtålighet. 

Her skal vi ikke ta noen full historisk oversikt over reglene for slike avvik, men det kan være nyttig at vi tar en rask titt på begrepet sperregods, som var et innslag i reglene i perioden 1906-1923.  I løpet av perioden skjedde flere justeringer, men hele tiden var det pakkens mål og/eller ømtålighet som bestemte hvorvidt den skulle behandles som ordinær pakke eller sperregodspakke.  I siste tilfelle ville målene eller ømtåligheten avgjøre hvilken sperregodsgruppe den skulle havne i.  Etter en revisjon i 1920 var det tre grupper - I, II og III; hver gruppe med større mål og høyere porto.

Ved årsskiftet 1923/24 ble begrepet sperregods tatt ut av reglene, og i stedet ble det innført fire takstgrupper, der I gjaldt normalpakker, mens tidligere sperregods I, II og III nå ble takstgruppe II, III og IV, forsåvidt gjaldt avvikende mål.  Pakker som tidligere var sperregods pga. særlig ømtål­ighet, ble nå betegnet som særpakker, og portoberegningen skulle som hovedregel skje etter takst­gruppe III (eller IV, hvis størrelsen tilsa det).

Brødrene Aunes bok inneholder en rekke portotabeller, og i tabellen for pakker i perioden 1.1.1924-30.6.1930 fremgår det at hvis en pakke på 2,6 kg hadde porto på kr 4,80, så var det fordi den hørte hjemme i takstgruppe IV.  Altså må det ha vært en nokså omfangsrik pakke, selv med såpass lav vekt.  I denne takstgruppen var det en minsteporto på 480 øre, uan­sett om pakken veide 1, 3, 5 eller 6 kg, som var de fire laveste vekttrinnene. 

Hvor stor eller liten del av pakkeposten som havnet i gruppe IV, vet jeg ikke, men spesielt vanlig var det neppe.

Av Tore Haga