Mangler du brukernavn/passord?
Send epost til web-redaktor@filatelist.no så sender vi det til deg.
Oppgi hvilken klubb du er medlem i, eller om du er direktemedlem.

Ikke medlem ennå? Bli medlem

Hilsen fra Tromsø

På dette postkortet er det bare et svært beskjedent bilde – eller egentlig en tegning fra Tromsø. Vi kjenner igjen Tromsø Museum sin bygning som sto ferdig til byjubileet i 1894. Tromsø Museum ble stiftet i 1872 og holdt til i leide lokaler før man til byens 100-årsjubileum kunne flytte inn i egne og nye lokaler. Kortet er produsert hos Stavanger Lithografiske Anstalt, som ble startet så tidlig som i 1876, og postkortet er et av de eldste som finnes fra Tromsø, men ikke det eldste. I tillegg til selve museumsbygningen ser vi portalen til jubileumsutstillingen, og de forskjellige paviljongene som ble laget.

Men heller ikke denne gangen, er det bildet på postkortet som er det viktigste – det er teksten og avsenderen. La oss først se på adressesiden. Postkortet er poststemplet litt utydelig Tromsø 19.5.1896, og det er utlevert i Oslo 24.5. – altså bare 5 dagers postgang til Oslo for over 120 år siden!

På kortet kan vi lese følgende:

Jeg har 7 lappiske Böger, trykte i Finland, som jeg

ønsker at skjenke Universitetsbiblioteket.

Kan disse sendes portofrit?

 

Tromsö 19/5 1896

 

Ærbødigst

  1. Qvigstad

 

  1. Qvigstad er den kjente skole-mannen og språkforskeren Just Knud Qvigstad som bodde i Tromsø nesten hele sitt yrkesaktive liv. Qvigstad var på dette tidspunktet bestyrer ved Tromsø Seminarium – institusjonen som i 1902 endret navn til Tromsø Offentlige Lærerskole.

 

Qvigstad var født på Lyngseidet 4. april 1853 hvor hans far var distriktslege. Qvigstad fikk sin første skoleundervisning hjemme i Lyngen – dels i hjemmet og dels hjemme hos andre så som i prestegården og i lensmannsgården. Bare 10 år gammel reiste han til Tromsø og begynte på realskolen og han tok examen artium allerede i 1869 – altså bare 16 år gammel. Året etter startet han på filosofistudier ved som den gang het Det Kongelige Fredriks Universitet – dagens Universitetet i Oslo. Han tok sin embetseksamen i 1874 med fagene gammelnorsk, gresk, latin, filosofi, historie og litteraturhistorie. Etter et års lærergjerning i Oslo, flyttet han til Tromsø og ble lærer ved real- og latinskolen. Der var han i 3 år før han fra 1878 ble lærer bl.a. i samisk ved Tromsø Seminarium. Fra 1883 ble han bestyrer ved seminaret og ved navneendringen i 1902 ble tittelen endret til overlærer. Resten av sitt yrkesaktive liv var Qvigstad rektor ved lærerskolen, og da han i 1920 gikk av for aldersgrensen, 67 år gammel, fikk han et statsstipend for å vie seg helt og holdent til studiene sine av samisk kultur og historie. Han fortsatt også forskerarbeidet sitt innenfor finsk, kvensk og samisk språk.

 

I Qvigstad sin tid holdt Tromsø lærerskole til i Skippergata 31, men institusjonen Tromsø Seminarium ble etablert så tidlig som i 1826 som Trondenes Seminarium. Da virksomheten i 1848 flyttet til Tromsø ble navnet endret til Tromsø Seminarium, og altså senere til Tromsø Offentlige Lærerskole. Ved opprettelsen var dette det første offentlige lærerseminar i landet. I 1866-67 ble seminarets bygning i Skippergata oppført, og lærerskolen holdt til der helt til man flyttet inn i nytt bygg på Mellomvegen i 1952.

Bygningene i Skippergata ble oppført av byggmester Evjen som tidligere hadde bygd både domkirka, latinskolen og rådhuset. Lærerskolen er avbildet på svært mange forskjellige postkort fra Tromsø, og på postkort utgitt både av de lokale forlagene og av de større nasjonale forlagene. Det finnes postkort med skolebygningen sett fra Skippergata og sett fra sjøsiden, og det finnes postkort med fokus på hagen på sørsiden av bygningene og det finnes også en hel serie med postkort fra forskjellige interiører med elever og lærere i aktivitet.

I Tromsø er Qvigstad mest kjent som skolemannen og som Rektor Qvigstad. Lokalt var han også politiker for Høyre og han satt i bystyret fra 1889 til 1907 og var ordfører i tre perioder – først i 1889. I 1910 – 1912 var han kirkeminister i Wollert Konows regjering. Qvigstad ble en gammel mann, og han hadde en omfattende produksjon av bøker innenfor språkforskningen. Den første avhandlingen var skrevet på tysk og kom ut allerede i 1881 og hans siste avhandling var Opptegnelser fra samenes liv, som kom ut i 1954. Da var han 101 år gammel. Langt over halvparten av hans 112 publikasjoner kom ut eller at han gikk av med pensjon. Qvigstad døde like før han ville fylt 104 år, og han ble begravet fra Tromsø Domkirke til Tromsø Gravlund.

 

Qvigstad giftet seg i 1885 i Hammerfest med Margrethe Aagaard. Hun kaltes Margit i stedet for Margrethe og nedenfor et vist et postkort som han skrev som julehilsen 19.12.1905 til pastor G. Tandberg og Frue i Stjørdal. Der skriver han:

 

En glædelig Jul og et godt Nytaar önskes Dem af

Margit og Just Qvigstad

Kilder:     Norsk Biografisk Leksikon

                Wikipedia

Av Børre Amundsen