Logg inn

16. juni 2017 - Personjubileer

Det er 200 år siden både mannen bak Norges første store politiske massebevegelse og vår første sosiolog ble født.

1964
NK 1964
1965
NK 1965

Eilert Sundt, født i Farsund 8. august 1817, var en norsk samfunns- og kulturforsker. Han var en av foregangsmennene for studiet av Norges folkeliv og regnes som grunnleggeren av faget sosiologi i Norge. Studie av det norske folkeliv Selv om familien hadde dårlig råd og utdanning ofte var forbeholdt de rike, tok Sundt beste artium ved latinskolen i Stavanger i 1835. 29 år gammel tok han teologisk embetseksamen. På denne tiden var Eilert Sundt også lærer ved tukthuset i Christiania. Her møtte han taterne og andre romanifolk som levde i utkanten av det norske samfunnet, og møtet med dem gjorde ham interessert i å studere deres språk og tenkesett i håp om å «vinne dem for sivilisasjonen». I 21 år fra 1848 fikk Eilert Sundt et arbeidsstipend for å studere de fattigste, men arbeidet ble etter hvert utvidet til mer omfattende studier av norsk folkeliv. Et arbeid som resulterte i en rekke verk om blant annet giftemål, sedelighet, arbeiderklassens kår, edruelighet og huslivet i Norge.

Eilert Sundt reiste rundt og besøkte folk og la stor vekt på samtalen. Alt ble punktvis notert ned for senere å bli renskrevet i en mer formell akademisk embetsmannsstil. Selv med fotfeste i embetsmannskulturen ble Sundt oppfattet av mange som en radikaler. Han stiftet Oslo Arbeidersamfunn i 1864, og som redaktør av «Norsk Folkeblad» fra 1857 til 1866 la han seg ut med politikere, som straffet ham ved å ta fra ham stipendet i 1869. Som plaster på såret ble han utnevnt til sogneprest i Eidsvoll. Det var en god påskjønnelse, men det var forsker og reformator han var og ville være. Sundt huskes som en banebryter for sosiologisk kartlegging av bondeog arbeiderklassens levesett, en skarpsindig og saklig forsker, og en ivrig talsmann for folkeopplysning og sosiale reformer. Arbeiderbevegelsens mann

Marcus Thrane var en norsk lærer, publisist, pressemann og politisk reformator, kjent som mannen bak den første store politiske massebevegelsen i Norge, Thranebevegelsen. Han ble født inn i en av de mest fornemme familiene i Christiania, men reiste 21 år gammel til Tyskland, Sveits, og Storbritannia der han plukket opp kunnskap om sosialisme og arbeiderbevegelse. Ideer som senere skulle forme hans liv og virke. I 1848 stiftet Thrane sin første arbeiderforening i Drammen, starten på det som i ettertid fikk navnet Thranebevegelsen. Neste forening kom året etter i Christiania. Thranitterne kjempet for større politisk deltagelse for arbeidere, som ikke hadde stemmerett på den tiden, samt sosiale og rettslige reformer. Ved siden av sin rent politiske virksomhet drev også arbeiderforeningene et omfattende opplysningsarbeid blant vanlige folk. På det meste, rundt 1850, hadde Thranitterbevegelsen nærmere 30 000 medlemmer i nesten 400 lokallag.

Marcus Thrane ble tatt like godt imot både i byer og på bygda, for det ulmet av misnøye i store deler av landet. Forskjellen på «de som hadde, og de som ikke hadde» var stor. I 1851 ble Marcus Thrane arrestert, anklaget for å ha oppfordret til revolusjon. Han fikk 7 år i fengsel. Da han slapp ut, var fundamentet for bevegelsen borte, og han emigrerte til USA i 1863, der han døde 30. april 1890.

Eilert Sundt og Marcus Thrane 200 år:
NK 1964-1965
Dato: 16. juni 2017
Verdier og motiv: Kr 23,00: Marcus Thrane, røde faner og første nummer av
Arbeider-Foreningernes Blad 
Kr 30,00: Eilert Sundt, bygningsdetaljer fra landet samt detalj fra tegningen «Lørdagsfrieri»
av Johannes Flintoe
Design og gravyre: Sverre Morken
Trykkmetode: Ståltrykk/offset
Trykkeri: Joh. Enschedé Security Print

Link til posten sider

Copyright © Norsk Filatelistforbund

Levert av AESTON